Våre hovedmålsettinger er:

  • Avskaffelse av fattigdom.
  • Forbedret levestandard og livskvalitet for økonomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte.
  • Økt brukermedvirkning i alle offentlige hjelpetjenester.
  • Styrket økonomi og arbeidsvilkår for våre medlemsorganisasjoner.

Vi jobber for et aktivt og inkluderende velferdssamfunn hvor ingen står utenfor. Dette innebærer et Norge fritt for fattigdom og sosial ekskludering, bygget på rettferdighet, solidaritet, medvirkning og likeverd. Kort sagt, et samfunn der alle får sine grunnleggende behov oppfylt og har like muligheter til å leve gode og verdige liv.

Skal vi oppnå dette må velferdsstaten gi alle lik tilgang til gode tjenester. Offentlige hjelpetjenester må ha tilstrekkelig kompetanse og handlingsrom, slik at mennesker i vanskelige situasjoner får hjelpen de trenger. 

En aktiv og inkluderende velferdsstat fungerer ikke bare som et sosialt sikkerhetsnett, men sikrer også en oppadgående sosial mobilitet, som hindrer at Norge ender opp med permanente A- og B-lag. Hele samfunnet tjener på at enkeltmennesker løftes ut av fattigdom, ved at det blir flere bidragsytere til velferden, økt tillit og færre i utenforskap. Dette mener vi er en bærekraftig velferdsstat.

 


Følgende årsmøteresolusjoner ble vedtatt på Velferdsalliansens årsmøte 06. mars 2022

Helhetlig inntektssikring – fjerne sosialhjelp som langtidsytelse

I det norske velferdssamfunnet finnes det en rekke mekanismer som skal sikre at mennesker som har behov for økonomisk støtte skal få det. Dette gjelder i utgangspunktet mennesker som har lav eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, av forskjellige årsaker. Velferdsalliansen EAPN Norway har i mange år arbeidet for at de som mottar økonomisk støtte skal oppleve dette som en verdig ordning som de kan leve av.

I dag kan du motta økonomisk sosialhjelp hvis du befinner deg i en vanskelig livssituasjon. Denne skal gi individet et best mulig funksjons- og mestringsnivå slik at personen i fremtiden kan blir selvhjulpen gjennom arbeid. Sosialhjelpen blir lett en fattigdomsfelle. Sosialhjelpen var ment som en behovsbasert ytelse i kortere perioder for å komme over en vanskelig livssituasjon. Mange må imidlertid gå på sosialhjelp over lengre tid. For eksempel må de som deltar i tiltak ofte søke supplerende sosialhjelp og må tilbake til sosialhjelp mellom tiltakene. Mange må over på sosialhjelp når AAP-perioden går ut. Sosialhjelp er behovsprøvd og skaper manglende forutsigbarhet for brukerne og er en alvorlig fattigdomsfelle.

Vi ser med dette at det er flere hull i dagens velferdsordning og i arbeidet med å sikre mennesker et verdig inntektsgrunnlag. Velferdsalliansen foreslår i denne sammenheng en pakke for helthetlig inntektssikring hvor målet er at man skal kunne avvikle sosialhjelp som langtidsytelse. Denne består av fire ordninger:

1) Inkluderingen i arbeidslivet må styrkes. Vi foreslår derfor en utvidet ordning med lønnstilskudd og langsiktige opplæringsprogram, hvor arbeidsgiveren mottar et tilskudd fra staten for å ansette mennesker som for eksempel mottar uføretrygd eller som har hull i CV.
2) At foreldrepenger blir allmenngjort gjennom å erstatte engangsstønaden med en universell rett til foreldrepenger med minstebeløp tilsvarende minstepensjon på 2G. Vi foreslår også at denne retten til foreldrepenger gis som månedlige utbetalinger og erstatter engangsstønaden. En slik ordning vil også redusere presset på sosialhjelpen og er ikke til hinder for utdanning eller arbeid.
3) Innstrammingene i AAP-ordningen har medført at flere må leve av sosialhjelp. Systemet for oppfølging av personer på arbeidsavklaringspenger må skjerpes slik at det skjer en reell avklaring i løpet av AAP-perioden. Tidsbegrensningene må knyttes til en vurdering av den enkeltes behov for arbeidsavklaring.

Vi mener:

  • At det må innføres en pakke for inntektssikring bestående av utvidet lønnstilskudd, allmenngjøring av foreldrepenger og bedre oppfølging av mennesker på AAP.
  • At det må iverksettes tiltak som sikrer at sosialhjelp ikke blir en langtidsytelse
  • At forsinkelsen i arbeidsavklaringen grunnet treghet i ventetid, utredning og saksbehandling ikke skal gå utover hvor lenge mottakeren kvalifiseres til AAP.
  • At støtteordninger bør være enklere, oversiktlig og helhetlig.

 

Mulighet for medvirkning  

Å delta i samfunnet med sitt bidrag, om det er stort eller lite, er et grunnleggende behov alle har. Dette er spesielt viktig for mennesker som ikke har en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet, av forskjellige grunner. I dag finnes det mange mekanismer som hindrer mennesker fra å gjøre nettopp dette. Deltagelse i frivillig arbeid er en vei tilbake til arbeidslivet for mange, og er samfunnsøkonomisk gunstig, forebyggende og fungerer som arbeidstrening.

Mange som er uføre savner å være i arbeid. De har mistet mange av de relasjonene man får gjennom en sosial arbeidshverdag og savner å bidra til noe mer enn seg selv. I dag er det spesielt utfordrende for uføre å drive meningsfull medvirkning med den arbeidsevnen de har. En av de store årsakene til dette er inntektsrammen som er på 0,4 G. Dette utgjør ca. 42 000 kr i året, som tilsvarer 3500 kr i måneden, som igjen betyr ca. 2-4 møter. Hvis en som mottar uføretrygd ønsker å bidra med sine evner gjennom medvirkning i forskningsprosjekter, styrer eller brukergrupper i NAV, gjør denne inntektsgrensen det svært vanskelig. I frykten for å gå over inntektsgrensen sin og påvirke trygdebeløpet er det mange som tvinges ut av slik aktivitet. Denne frykten må sees i sammenheng med økte utgifter ellers i samfunnet, knyttet til blant annet avgifter på matvarer, strømpriser og drivstoff.

En annen viktig måte å drive medvirkning på er gjennom frivillig aktivitet. For uføre som ikke har så mye forutsigbarhet i hverdagen er frivilligheten en god arena for meningsfull aktivitet. Da kan du komme når du orker og bidra med det du kan. Vi vet at frivillighet utgjør ca. 142 000 årsverk og at deres bidrag til samfunnet er helt sentralt. Nesten halvparten av Norges befolkning engasjerer seg frivillig, en innsats som er estimert til 78 milliarder årlig.

Forholdene som frivillige organisasjoner arbeider under, reflekterer i dag ikke denne viktige rollen. Vi ser at regjeringen blant annet har kuttet i grensen på skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner fra et maksbeløp på 50 000 til 25 000. Denne endringen vil ha store konsekvenser for de organisasjonene som baserer sin økonomi på et innslag av gaver, fordi tapet av gaver ikke har vært inkludert i noen av kompensasjonsordningene knyttet til pandemien.

Flere frivillige organisasjoner opplever også at de verken ikke får, eller ikke får tilstrekkelig med driftsstøtte, og at økte leiekostnader og prisvekst fører til at flere organisasjoner har vansker for å holde hodet over vann.
En annen utfordring knyttet til frivillighet er den geografiske skjevfordelingen av tilbudet. Hvis du er osloborger og ufør er det enklere for deg å finne en frivillig organisasjon som passer for deg og dine behov, men dette er noe som blir vanskeligere og vanskeligere jo lengere ut i distriktene du kommer.

Vi mener:

  • At det må legges til rette for trygg og god medvirkning i alle deler av samfunnsoppbyggingen
  • At inntektsgrensen for uføre må økes til 1 G, slik det var før 2015
  • At grenser for skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner skal oppjusteres til 50 000 kr
  • At distriktskommunene må legge til rette for et mangfoldig frivillighetstilbud
  • At frivilligere organisasjoner skal motta tilstrekkelig driftstilskudd, slik at de kan ha en forutsigbar og forsvarlig drift
  • Sørge for reallønnsvekst på tilskudd til frivillige organisasjoner


Personvern

Webdesign ©2016-19 Web Norge

Personvern og cookies

Denne erklæringen gjelder for Velferdsalliansen med tilhørende nettsider.

Hva er informasjonskapsler (“cookies”) og lokal lagring av data?
Når du besøker nettsidene våre lagres det ulike typer data lokalt på din enhet via nettleseren din. Dataene kan for eksempel inneholde brukerinnstillinger, informasjon om hvordan du har surfet på våre nettsider, hvilken nettleser du bruker, hvilke annonser du har blitt vist. Slike “lokalt lagrede data” kan brukes til å tilpasse innhold og funksjoner på tjenestene til deg, og dermed bidra til å gjøre ditt besøk bedre tilrettelagt og mer meningsfullt for deg. Informasjonskapsler inneholder ikke direkte identifiserbare data om deg (slik som navn, adresse, telefonnummer og liknende), men informasjon om nettleseren din og aktivitet som har funnet sted gjennom denne.

Hva bruker vi informasjonskapsler og lokalt lagret data til?
Vi bruker lokal lagring av data for å:

Levere og tilpasse tjenestene våre til enheten og nettleseren du bruker
Gi deg relevant og tilpasset innhold
Måle og analysere trafikken på nettsidene

Endringer
Vi kan komme til å gjøre endringer i denne Personvernerklæringen for eksempel som en konsekvens av at vi gjør endringer i oppbyggingen av eller funksjonalitet på nettsiden. Dersom vi gjør vesentlig endringer, vil vi informere om dette på nettsiden.