Velferdsalliansen tar meldingen som en bekreftelse på at regjeringen innser at vi per dato ikke har et velfungerende arbeidsmarked i Norge, noe vi har hevdet i mange år.

Videre er Velferdsalliansen er bekymret for måten hele meldingen beskriver enkelt individet, vi mener regjeringen tar alle over en kam og forutsetter at individet ønsker å motta på såkalte offentlige overføringer framfor å anstrenge seg maksimalt for å få en tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet.

Velferdsalliansen er alvorlig bekymret over den økende privatiseringen av de tjenestene Aetat skal levere til sine brukere. Vi ønsker ikke Aetat som en bestillerenhet, vi ønsker fortsatt at Aetat skal ha det fulle og det hele ansvaret for arbeidssøkeren fra registrering til overgang til arbeidsmarkedet.

Velferdsalliansen mener at ”markedet” gjennom mange år nå viser seg lite egnet til å ta vare arbeidstakere og opprettholde arbeidsberedskapen til den arbeidskraftreserven som til enhver tid er ledige i det norske samfunnet.

En ytterligere belastning i forhold til å opprettholde arbeidsberedskapen hos den enkelte arbeidssøker er stadige innskrenkninger i dagpengeordningen, tiltataksmenyen til Aetat osv.

Velferdsalliansen er forskrekket over de underliggende signalene i meldingen som etter vår mening legger opp til ytterligere kutt i de offentlige stønadene til våre økonomisk vanskeligstilte grupper.

I meldingens kap. 7.1 (s.80) drøftes bl.a. kompensasjonsgraden i dagpengesystemet, og der står: ” Reduseres kompensasjonsgraden med f. eks. en prosent, anslås overgangen ut av ledighet å øke med en prosent”.

 Videre står det: ” En reduksjon i økonomiske ytelser på f. eks. 10 % kan redusere et 10-måneders ledighetsforløp med om lag 10 % for menn – ”.

Det argumenteres her klart for nye kutt i de økonomiske ytelsene i dagpengeordningen tilsynelatende ut fra forskningsbasert kunnskap og kalde økonomiske vurderinger.

Velferdsalliansen vil på det sterkeste advarer mot nye kutt i dagpengeordningen. På bakgrunn av vår erfaringsbaserte kunnskap kan vi argumentere med at lavere kompensasjonsgrad vil føre til en nedbryting av menneskekapitalen som gjør den enkelte arbeidssøker dårligere i stand til å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. 

Velferdsalliansen ser positivt på at regjeringen i meldingen vil øke sine anstrengelser for å legge forholdene til rette for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet.

Velferdsalliansen registrerer med undring og vil sitere følgende fra meldinga:

”Mange av dem som blir ufrivillig ledig, vil måtte pendle eller flytte hvis de skal kunne utnytte sin kompetanse på en god måte.”

Kravet til mobilitet er allerede tilstede i dagens dagpengeordning, men det som undrer oss er kravet til flytting – når vi ser dette i sammenheng med den boligmeldinga som nylig er fremlagt. Der ønsker ikke regjeringa å legge forholdene til rette for en større grad av utleieboliger. Velferdsalliansen har forståelse for den tradisjonen at alle bør eie sin egen bolig, men samtidig mener vi at dette vil være med på å hindre mobiliteten i arbeidsmarkedet. Vi mener at en økt utbygging av offentlige utleieboliger vil kunne fremme en økt mobilitet i arbeidsmarkedet.

Regjeringen sier i meldinga at ulike rammebetingelser i det offentlige og det private hemmer mobiliteten og at det offentlige legger beslag på 30 % av de sysselsatte i Norge.

I meldinga henvises det til Pensjonskomisjonens utredning og regjeringa hevder at den offentlige tjenestepensjonen er med på å hindre mobiliteten mellom offentlig og privat sektor. Dette forstår vi som om at regjeringen ønsker å fjerne tjenestepensjonen. Velferdsalliansen kan ikke forstå at løsningen er å fjerne opparbeidete rettigheter i det offentlige for om mulig å øke flyten av offentlige ansatte over i privat sektor. Vi er ikke overbevist om at det er fornuftig engang.

Velferdsalliansen er av den oppfatning at det å fjerne opparbeidete rettigheter ikke er fornuftig og motiverende for å oppnå det regjeringen tydeligvis ønsker – en økt fleksibilitet i arbeidslivet. Like lite der som om at kutt i velferdsordningene for de gruppene vi representerer virker motiverende.

I meldinga sies det at kompetanse er viktigere i arbeidslivet, dette er vi enig i, men vil tilføye at det i stor grad er formell kompetanse som etterspørres. Samtidig opplever våre grupper stadige kutt i mulighetene til å fylle på med formell kompetanse.

Tilbudet gjennom Aetat innskrenker seg stadig til kortere kurs, både for unge arbeidssøkende, lengtidsledige og arbeidssøkere på attføring. Regjeringen ønsker å legge enda større vekt på rene jobbsøkingskurs/-klubber, noe som vår erfaring sier er relativt lite virkningsfullt for de gruppene vi har nevnt over.

Det er per dato vanskelig å opparbeide seg formell kompetanse gjennom dagens ordninger. Det er tidligere blitt hevdet fra politisk hold at alle arbeidsledige kan ta opp studielån på ordinær måte for å fylle på med formell kompetanse. Det er riktig, men å tro at en arbeidssøker med de daglige forpliktelsene, som familie og fasteutgifter til bolig osv., vil gjøre dette og pådra seg ytterligere gjeld er etter vår mening ikke sannsynlig. Etter vår mening vil det også i mange tilfeller være direkte uansvarlig i forhold til de økonomiske forpliktelsene den enkelte arbeidssøker har og det vil kunne resultere i ytterligere utgifter for det offentlige.

I meldinga sies det:

”Arbeidsmarkedspolitikken bidrar gjennom arbeidsmarkedstiltakene til å fremme samsvar mellom kompetansen hos arbeidsledige og yrkeshemmede og kvalifikasjonskravene i de ledige stillingene.”

Velferdsalliansen mener å ha registrert at dette ofte ikke er tilfellet og dagens system tar alt for lite hensyn til hva den enkelte arbeidssøker har av interesser og muligheter til i forbindelse med en gjeninntreden i det ordinære arbeidsmarkedet.

Velferdsalliansen ønsker av prinsipielle grunner et fritt arbeidsmarked med ”fri flyt av arbeidskraft, men i dagens situasjon med en stadig høyere ledighet mener vi at det vil være fornuftig med overgangsregler i forhold til den utvidelsen av EU området. Dette med bakgrunn i den sannhet at vi allerede har en stor ubenyttet arbeidskraftsreserve stående i landet. I denne arbeidskreftsreserven har vi allerede i dag en høy andel ikke etniske nordmenn. Det viser seg at landets arbeidsgivere i liten grad ønsker å ansette disse gruppene. Vi er redd for at en ytterligere import av arbeidskraft vil kunne skape større sosiale forskjeller i Norge og kunne medføre et økt konfliktnivå mellom disse gruppene.

Dersom Stortinget finner å ikke ville innføre overgangsregler anbefaler Velferdsalliansen følgende etter innspill fra Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO):

Arbeidssøkerforbundet foreslår:

• Arbeidssøkere fra nye EU-land får rett til 6 mnd opphold for egen regning til å søke arbeid
• Alle som finner arbeid som tilfredsstiller gitte krav gis adgang

Krav til arbeidet:

• Lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende tariffavtale eller det som er vanlig på samme sted og yrkesområde
• Ansettelse på heltid
• Skriftlig arbeidskontrakt, informasjon om boforhold og dokumentasjon på at arbeidsgiverens forhold til skattemyndighetene, foretaksregisteret mv. er i orden
• Arbeid kan ikke opptas før oppholds- og arbeidstillatelse foreligger. Behandling i første instans skal avsluttes innen 4 uker

For varig arbeidsforhold gis tillatelse:

• for arbeidskontraktens varighet
• oppad begrenset til 2 år med rett til forlengelse såfremt vilkårene fortsatt er til stede
• dersom arbeidsforholdet opphører gis rett til inntil 6 måneders opphold for å søke nytt arbeid. Velferdsytelser og ledighetstrygd gis på ordinære vilkår i denne perioden.

For midlertidig arbeid gis tillatelse:
(AFO mener at midlertidige ansettelser må unngås i størst mulig utstrekning)

• for arbeidsforholdets avtalte varighet
• deretter kan benyttes den gjenværende ubenyttede delen av perioden som arbeidssøker på eget underhold.

Tiltak mot sosial dumping ved fri bevegelse av tjenester:

• Økte ressurser og fullmakter til Arbeidstilsynet
• Partene vurderer allmenngjøring av tariffavtaler
• Tillitsvalgte gis rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hjemlet i lov og arbeidsavtale hos underentreprenører
• Tillitsvalgte gis rett til drøfting ved innleie og underentrepriser
• Hovedentreprenør gjøres ansvarlig for at underentreprenør betaler skatter og avgifter
• Innføre godkjenningsordning, registrering og kontroll med arbeidsutleie og formidlingsbyråer
• Krav om å kunne vise identitetskort, mannskapslister og dokumentasjon av lønnsforhold.
• Organisasjonene bes om å innføre bransjenormer om krav ved anbud.
• Norge implementerer ILO-konvensjon nr. 94 som hjemler at offentlig virksomhet kan kreve at anbyderne overholder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtale eller som normalt gjelder ved slikt arbeid.

Velferdsalliansen mener det er helt nødvendig med strenge regler i forhold til arbeidsinnvandring og arbeidstakere i arbeidsmarkedstiltak ute hos den enkelte arbeidsgiver. Regjeringen påpeker dette i meldinga på denne måten:

”Enkelte arbeidsgivere misbruker denne friheten til å utnytte den importerte arbeidskreften gjennom å gi den vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hva som tilbys norsk arbeidskraft. Regjeringen ønsker å sikre mekanismer for å motvirke dette.”

Vi mener at dette også må gjøres gjeldene for alle arbeidssøkere som blir utplassert i arbeidsmarkedstiltak og både arbeidsgivere og andre tiltaksarrangører.

Velferdsalliansen er fornøyd med det arbeidet Stortinget har pålagt regjeringen i forbindelse med omorganiseringen av forvaltningen, sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialetaten.

Slik vi oppfatter disse etatene i dag fremstår de som regelstyret isteden for å være resultatorienterte med brukeren i sentrum. Dette er noe som må endres uansett hvilken organiseringsform stortinget velger for disse etatene i framtiden.

Det viktigste som en start på et målrettet arbeid for den enkelte arbeidssøker er at en på et tidligst mulig tidspunkt får utarbeidet en individuell handlingsplan i forhold til arbeidet fram mot en ordinær tilknytning til arbeidsmarkedet.

Dersom Aetat som i de fleste tilfellene har et hovedansvar for den enkelte arbeidssøker i nært samarbeid avklarer ønsker og behov hos den enkelte, setter opp en gjensidig forpliktende handlingsplan der alle urealistiske ønsker og målsettinger er luket bort. En slik realistisk handlingsplan har størst mulighet for å bli vellykket og dermed unngår den enkelte arbeidssøker å bli påført ytterligere personlige nederlag.

Vi ønsker en etat som har oppfølging og tar ansvar for den enkelte arbeidssøker fra A til Å.

En Aetat som blir det som regjeringen omtaler som en bestillerenhet mener vi er en lite ønsket utvikling, bort fra det vi ønsker når vi vil ha en sammenslåing av de tre ovennevnte etatene. Det er noe i det gamle ordtaket - flere kokker , jo mer søl.

Generelt er vi bekymret for den måten arbeidslivet har utviklet seg på de siste 20 årene, det har beveget seg fra et arbeidsLIV som hadde plass til alle – til et arbeidsmarked som kun har plass til arbeidstakere som kan yte minimum 100 %.

Vi synes det er trist at meldinga i stor grad kun retter et negativt søkelys på arbeidssøkerne og de offentlige etatene som i dag har ansvaret for disse. I en alt for liten grad setter den søkelyset på arbeidsgiveres ansvar i forhold til utviklingen på arbeidsmarkedet. Vi er bekymret over en utvikling der arbeidsgiverne i liten grad innser at de også har et samfunnsansvar også det gjelder menneskeskjebnene de forvalter.