|
|
 |
| 30/1/2012 |
Regjeringspartiet SV skylder på regjeringen for at det ikke har blitt noe av maksgrensen på tannbehandling.
Les saken på TV2 s hjemmesider.
Red anm. Velferdsalliansen ga SV beskjed om å få dette innarbeidet i partiprogrammet sitt for 4 år siden med en maksgrense på kr. 1800. I SVs partiprogram ble Velferdsalliansens forslag adoptert med unntak av at maksbeløpsgrensen ble endret til kr. 2500.
|
|
|
| |
| 16/1/2012 |
Finanskomiteen på Stortinget hadde høringsmøte om Fordelingsmeldinga som ble framlagt av Regjeringen i slutten av september ifjor. Finanskomiteen avgir sin innstilling om 3-4 uker før saken kommer opp til plenumsavstemning. Velferdsalliansen ved styreleder fremførte følgende innlegg i komitehøringen idag.
Kjære komité medlemmer.
Velferdsalliansen deltok i referansegruppa som var nedsatt av Fordelingsutvalget.
Velferdsalliansen ga klare meldinger til utvalget hva som måtte til men dette blir ikke fulgt opp i Fordelingsmeldingen. Derfor er det store sjanser for at Fordelingsmeldingens tilrådninger i kampen mot fattigdom mislykkes når de som er berørt av vedvarende lavinntekt dvs. brukernes råd tilsidesettes.
1. Det finnes ikke fattige barn, - kun fattige familier. For å sikre marginaliserte familiers barn må det generelle stønadsnivået opp herunder barnetrygd. Samtidig er vi glad for at Regjeringen har hatt en kraftig satsning på utbygging av barnehaver selv om det skorter på kvalifisert personell og innholdsmessig kvalitet i en rekke barnehager.
2. For å avskaffe fattigdom og medvirke til bedrede livs og levevilkår foreslår Velferdsalliansen at det innføres et universelt rettighetsfestet inntektsgulv på minimum SIFO-nivå (eksempelvis 7200 kroner pr. mnd. for en enslig person). Et slikt rettighetsfestet inntektsgulv vil medføre:
- økt fortutsigbarhet i eget liv og evne til å håndtere sin egen situasjon kontra klientifisering
- økt mobilitet mellom trygd og stønadsordninger og arbeid/aktivitet. Sosialhjelpen må også rettighetsfestes.
I perioden 1998 til 2008 er sosialhjelpsnormene i forhold til SIFOs standardbudsjett for husholdningene redusert med mellom 24 prosent for de 6 kommunene som i 1998 hadde 100% av SIFO nivå, 32% i forhold til SIFO i 28 kommuner som i 1998 hadde sosialhjelpsnormer på nivå tilsvarende 90% av SIFO budsjettet. I de neste 131 kommunene som i 1998 hadde kommuner med sosialhjelpsnormer tilsvarende 80% av SIFO budsjettet var sosialhjelpsnormene i 2008 blitt redusert med i gj.snitt 36%. Undersøkelsen i 1998 viste og at de kommunene med sosialhjelpsnormer på 100% eller 90% av SIFO budsjettet hadde større nedgang i antall langtids sosialhjelpsmottakere enn gruppen av kommuner med 80% av SIFO budsjettet.
Økonomisk handlings rom gir forutsigbarhet og bedrer effekten av sosialhjelpen.
Skattebegrensing/Bunnfradrag
- Grensen for å betale skatt bør også heves til EUs fattigdomsgrense 170.000kr. for enslig person.
Effektive velferdsreformer må ha en universell innretning framfor målrettede tiltak.
Norge er sammen med Ungarn, Italia og Hellas de eneste landene i EØS området som ikke har innført en rettighetsfestet sosialhjelp eller minsteytelse for sosiale stønader. Vi har invitert Regjeringen til et samarbeid på lik linje med et samarbeid som arbeidslivets parter har til å løse fattigdomsproblemene på en mer effektiv måte enn i dag.
Ærede komité medlemmer - Vi ber om a deres partier medvirker til et tverrpolitisk livsoppholdsforlik for de som faller utenfor rettighetsfestede stønadsordninger. I dag sparer Norge seg til fant og vi får med dagens politikk økte rehabiliteringskostnader og permanente sykdomsforløp av at mennesker marginaliseres økonomisk slik at de ikke har mulighet for normal deltakelse i samfunnslivet.
Vennlig hilsen Velferdsalliansen/European Anti Poverty Network (EAPN) Norway
|
|
|
| |
| 29/12/2011 |
Oslo har flest fattige barn.
Hvert syvende barn i Oslo lever under EUs fattigdomsgrense. Forskjellen mellom bydelene er enorme.
Fattigdomsgrensen
■Fattigdomsgrensen i undersøkelsen er et mål på relativ fattigdom og er basert på utregningsmetoden til EU. EU kaller det for å måle «risiko for fattigdom».
■Alle husholdninger som har mindre enn 60 prosent av byens medianinntekt på 285 000 kroner regnes som fattige.
■Familienes inntekt vektes ut ifra antall forsørgere og barn i familien. En familie med to barn som egentlig har samme inntekt som en familie med ett barn, vil derfor ha større sjanse for å bli regnet som fattig.
Les saken i Aftenposten
|
|
|
| |
| 15/12/2011 |
Byrådet i Oslo foreslår å endre noen av tildelingsreglene for å få kommunal bolig og har hatt saken på høring. Leieboerforeningen advarer mot å senke inntektskravet, men applauderer forslaget om å øke lengden på kontraktene.
Byrådet foreslår at inntektsgrensene for å få tildelt kommunal bolig justeres ned slik at den faller sammen med med grensene for statlig bostøtte. Dette innebærer at øvre inntektsgrensen justeres ned ca 100.-150.000 kroner avhengig av husstandsstørrelsen. For en enslig betyr dette for eksempel øvre grense for inntekt/trygd settes ned fra dagens kr 316.864 til kr 212.000 brutto pr år.
Leieboerforeningen advarer mot å gjennomføre denne innstrammingen og viser til at inntektsgrensene for å motta statlig bostøtte er satt svært lavt. Tilnærmet alle de statlige bostøttemottakere har en inntekt som ligger under den definerte fattigdomsgrensen, både før og etter utbetaling av bostøtte. Mange vanskeligststilte vil dermed miste muligheten til å søke kommunal bolig og mange som i dag bor i en kommunal bolig vil bli satt på gata neste gang kontrakten skal fornyes som følge av for høy inntekt. Dette er ikke akseptabelt og vil føre til økt bostedsløshet, sier Leieboerforeningen i sin høringsuttalelse. Les hele blogginnlegget på bystyrepolitiker Ivar Johansens hjemmesider
|
|
|
| |
| 10/12/2011 |
Hver tiende nordmann er fattig etter EUs beregninger. Vi har møtt noen av dem. Les artikkelen på Fagbladet sine sider.
|
|
|
| |
| 8/12/2011 |
Mens de aller fleste barn teller dagene til julaften, viser tall fra Redd Barna at 85.000 barn i Norge ikke er like heldige. Fattighuset på Grønland i Oslo forteller om mange barn og barnefamilier som ikke har råd til tradisjonell julefeiring.
– Hater julen
Sasiwimon Thongtang kom fra Thailand til Norge for 20 år siden. For halvannet år siden mistet hun mannen sin, og er nå aleneforsørger for to sønner på 10 og 14 år. Hun kan ikke jobbe og sliter allerede med å få endene til å møtes. Livet blir ikke lettere i julen.
TØFF JUL: For Sasiwimon Thongtang er livet ekstra tøft i julen. Som alenemor til to gutter jobber hun frivillig på fattighuset for å klare seg. Foto: Celine Normann / TV 2
– Jeg hater julen, jeg kan ikke si noe annet. Jeg kan ikke gi barna noe av det de ønsker seg, ingen egne gaver i det hele tatt, sier hun til TV 2 Nyhetene.
Les hele nyheten på TV2
|
|
|
| |
| 28/11/2011 |
Regjeringen ignorerer de faglige råd gitt av NAV og som også ble avgitt av Sosial - og Helsedirektoratet i 2006 om styrking av sosialhjelpssatsene. I 2006 ga Sosial- og Helsedirektoratet anbefalinger til den politiske ledelse at sosialhjelpssatsene skulle opp på SIFO nivå, dagens NAV foreslår å øke sosialhjelpssatsene i tråd med lønnsveksten.
Rådet blir gitt i en intern rapport om fattigdomsbekjempelse som NRK har fått tilgang til.
«Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet», skriver Nav i rapporten som Arbeidsdepartementet har bestilt.
Les mer om saken på NRK sine nettsider
|
|
|
| |
| 23/11/2011 |
Nordisk samarbeid er nødvendig for å forsvare velferden
Nordisk Velferdsplattform har sammen med EAPN-nettverkene i Estland og Litauen avholdt et møte i Stockholm 27. og 28. oktober for å diskutere velferdspolitisk samarbeid.
Bakgrunnen for møtet er vår felles bekymring og opplevelse av hvordan den økende fattigdommen og ulikheten rammer våre land. Ikke minst har effektene av den økonomiske krisen gått ut over de aller fattigste. Spesielt utsatte grupper er aleneforeldre, barn og ungdom, innvandrere og eldre. Andelen mennesker som er fattige selv om de har en jobb («working poor») vokser også.
I dag lever 85 millioner, dvs. ca. 12 % av EUs borgere i relativ fattigdom. Med det menes at de har en inntekt som ligger under 60 % av medianinntekten i hjemlandet. For dem som berøres er ikke dette bare tall, men en ubarmhjertig virkelighet som medfører problemer i det daglige liv, i barns oppvekstsvilkår, helse, utdanning og makten over eget liv. EU hadde en ambisjon om å minske fattigdommen og sosialt utenforskap i perioden 2000 – 2010. Resultatet av den såkalte Lisboa-strategien ble noe helt annet. Fattigdommen har økt, også i de nordiske landene. EU-kommisjonens nye ambisjon er begrenset til å redusere antall fattige med 20 millioner mennesker. Dette innebærer at EUs medlemsstater aksepterer at minst 65 millioner fortsatt skal leve i fattigdom i 2020.
Sli burde det ikke være. De nordiske landenes utgangspunkt har vært positivt. Fremfor alt har den nordiske velferdsmodellen sørget for at vi har samfunn preget av relativ likhet og lav fattigdom. Videre karakteriseres våre land av en rekke andre faktorer som bidrar til høy livskvalitet og velferdsgoder so bra helse, høyt utdanningsnivå, lav arbeidsledighet osv. I resten av Europa ser mange den nordiske modellen som et forbilde i det arbeidet som pågår for å utforme en europeisk sosial modell.
Dessverre peker utviklingen nå i negativ retning; arbeidsledigheten stiger og fattigdommen øker. Dette er ikke bare et resultat av den økonomiske krisen, men fremfor alt at vi har oppgitt grunnlaget i den nordiske modellen; dvs. å verne om et en samfunnsmodell preget av likhet der alle har muligheten til et godt liv og en trygg inntekt. Forskjellene i inntekt og levekår vokser nå raskt i våre land til tross for at aktuelle forskning viser at det er nettopp likhet som er den klart mest avgjørende enkeltfaktor når det gjelder hvordan et land presterer når det gjelder ulike velferdsfaktorer som utdannelse, levealder, kriminalitet, helse, trygghet, fattigdom osv.
De nordiske landene har et stort ansvar ovenfor sine borgere, men også overfor omverdenen når det gjelder å bruke sine fordelaktige forutsetninger til å fortsatt være forbilder for hvordan et samfunn med små forskjeller og lav fattigdom kan bygges opp.
For å gjøre dette er det viktig både å verne om de grunnleggende bestanddelene i en nordisk velferdspolitikk og å på forskjellig vis kraftig manifestere at vi ikke vil akseptere fattigdom og at det finnes både vilje om evne til å bekjempe fattigdom. Fattigdom er et sammensatt problem som har mange forskjellige årsaker, faktorer som ofte virker sammen. Kampen mot fattigdom må derfor føres mange arenaer samtidig. Et sosial helhetssyn og adekvate systemer for rettighetsfestet minsteinntekt er viktig deler av denne kampen. En alvorlig ment vilje til å bekjempe fattigdom krever også innsats over tid.
Hvert enkelt land bør opprette langsiktige, nasjonale program for fattigdomsbekjempelse og kampen mot sosialt utenforskap. De nasjonale programmene bør fortsatt gi en stor plass til frivillige organisasjoner og andre relevante aktører slik at disse får støtte til sine aktiviteter som tar sikte på å tydeliggjøre problemene, gi en stemme til de som er berørt av problemene og å igangsette pionervirksomhet og forskningsprosjekter.
For å bekjempe den voksende fattigdommen er det første skrittet at alle erkjenner at fattigdom er en realitet i våre land. Det er også viktig å følge med på utviklingen og å slå alarm om alle former for svekkelse av vår felles velferd og trygghet. Det er nødvendig med et fungerende system av «velferdsvakter» slik som den islandske Welfare Watch.
Nordisk Velferdsplattform sammen med EAPN-nettverkene i Estland og Litauen har derfor vedtatt å samarbeide videre for å sammen følge med på og å overvåke den velferdspolitiske utviklingen.
EAPN Danmark EAPN Finland EAPN Norge EAPN Sverige EAPN Island EAPN Estland EAPN Litauen
Se også Nordisk Velferdsplattforms hjemmesider
|
|
|
| |
| 7/11/2011 |
Tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom i 2012
Publisert 07.11.11
Det finnes to ulike typer tilskudd som er utlyst:
1. Tilskudd til organisasjoner og sammenslutninger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
2. Tilskudd til prosjekter/aktiviteter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
Frivillige organisasjoner inviteres til å søke om tilskudd til arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Søknadsfristen er 2. desember 2011.
NAV utlyser tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger som arbeider for å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Tilskudd kan også gis til prosjekter og aktiviteter.
Det overordnede målet med tilskuddsordningen er å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte eller marginaliserte personer i Norge ved å bidra til:
■økt sosial inkludering og økonomisk trygghet
■økt inkludering av sosialt og økonomiske vanskeligstilte på ulike samfunnsarenaer og arbeidsmarkedet
■bidra til at tiltak blir utformet med utgangspunkt i respekt for enkeltindividet
Formålet med tilskuddsordningen er todelt. Den skal bidra til å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og som er representanter for vanskeligstilte. I tillegg skal den styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge.
Tilskudd til to formål
Det kan søkes om tilskudd til to formål. Hvert formål har eget søknadsskjema og regelverk. Det tas forbehold om Stortingets budsjettvedtak.
|
|
|
| |
| 19/10/2011 |
I kveldens Migrapolis bytter en av Fattighusets frivillige rolle med en leder av et reklamebyrå på Frogner.
Ingvild Marie Løken driver et reklamebyrå på Frogner, et steinkast fra sitt eget hjem. Da hun var i begynnelsen av tjueåra jobbet Løken som modell for Eileen Ford i New York.
– Jeg var en av de superheldige som var på rett sted til rett tid, sier Løken. Den blonde oslojenta gjorde stor suksess i modellbransjen på åtti-tallet.
Ingvild Marie er ikke redd for utfordringer. Da Migrapolis spurte om hun ville bytte liv med en kvinne som sliter med å få endene til å møtes og jobber som frivillig på Fattighuset, sa hun umiddelbart ja.
Se traileren fra sendingen på youtube eller se hele sendingen på Migrapolis sine hjemmesider på http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis/1.7838155 Hele sendingen på www.nrk.no/nett-tv/klipp/795498/
|
|
|
| |
| 6/10/2011 |
STORTINGET: Engen hadde snakket seg varm om Oslos fattigdomsproblemer da statsministeren tilfeldigvis kom forbi torsdag ettermiddag.
Engen vinket en travel Stoltenberg til seg. Hun ga ham en klem. Men benyttet også sjansen til å si at de aller fattigste ikke får noe løft i dette statsbudsjettet.
– Dette er ikke bra nok, Jens. Å løfte de fattige er viktig, sa Engen til Stoltenberg.
– Ja, det er viktig, sa Stoltenberg før han hastet videre.
Les saken på dittoslo.no
|
|
|
| |
| 30/9/2011 |
Like muligheter til alle - en bred fordelingspolitikkRettferdig fordeling og utjevning er grunnleggende verdier for Regjeringen. - Vi ser nå at forskjellene er redusert siden 2006. Vi vil fortsette arbeidet med å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Det er et mål i seg selv at forskjellene er små, fordi et samfunn uten store forskjeller skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig og solidarisk samfunn, sier finansminister Sigbjørn Johnsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Fordelingsmeldingen som er en oppfølging av Fordelingsutvalgets rapport.
Velferdsalliansen kom med klare anbefalinger i NOU 2009: 10 men ble avist av bla. forskere i utvalget at det måtte forskes mer noe det har blitt gjort siden den første av Regjeringens fattigdomsplan ble lansert.
I utredningsarbeidet om det nye rundskrivet til lov om sosiale tjenester i Arbeids og Velferdsforvaltningen som kommer neste år kan de fattige desverre ikke vente seg forbedringer utover det som er skissert i Fordelingsmeldingen hvor regulering av de veiledende sosialhjelpsnormene (ikke rettighetsfestede) skal følge den alminnellige lønnsøkningsutvikling.
Desverre opprettholdes velferdsstaten som et velferdsdpolitisk lappeteppe med økende verdighetspolitiske kriterier istedet for velferdspolitiske begrunnelser for å bedre de fattiges økonomiske levekår.
Velferdsalliansen som deltok i referansegruppa til Fordelingsutvalget kom med klare meldinger om hva som måtte til men dette blir ikke fulgt opp i Fordelingsmeldingen. Derfor er det store sjanser for at Fordelingsmeldingens tilrådninger i kampen mot fattigdom mislykkes når brukernes råd tilsidesettes.
For å avskaffe fattigdom foreslår Velferdsalliansen at det innføres et universelt rettighetsfestet inntektsgulv på minimum SIFO-nivå (eksempelvis 7200 kroner pr. mnd. for en enslig person). Et slikt rettighetsfestet inntektsgulv vil medføre økt fortutsigbarhet i eget liv, samt økt mobilitet mellom trygd og stønadsordninger og arbeid/aktivitet. Sosialhjelpen må også rettighetsfestes. Grensen for å betale skatt i skattebegrensningsregelen bør også heves til EUs fattigdomsgrense. Effektive velferdsreformer må ha en universal innretning framfor målrettede tiltak
Les Fordelingsmeldingen som ble lansert av Finans og Kunnskapsministeren idag
|
|
|
| |
| 28/9/2011 |
|
og deres rolle, arbeidsmetoder etc. er tema for neste ukes Brennpunkt den 4 oktober. Følg med på Brennpunkts hjemmesider fra neste uke av.
|
|
|
| |
| 23/9/2011 |
|
European Anti Poverty Network (EAPN)/ Norway/Velferdsalliansen deltar idag på en tverrsektoriell konferanse hvor hovedmålet er å få en bedret dialog mellom menneskene som er direkte berørt av krisen i Europa og EUs øverste instiusjoner som eks. EU kommisjonen og Social Protection Committee. En styrket dialog for å få politisk nivå til å respondere med mer treffsikre tiltak i politikk-utformingen i framtidens EU med mer fokus på "Social Protection dimensjoner i politikkutformingen " istedet for kun "activation policies" fokus er et av temaene. Å gi en alternativ tilnærming til løsninger av krisen EU har kommet inn i sett fra befolkningen sitt ståsted vil være i fokus. Fattigdom i EU/EØS området begynte ikke med krisen men er et resultat av politikkutformingen i EØS- området. Etter at finanskrisen oppsto er det fra EUs medlemstater en tendens til å finne syndebukker blant de fattige isteder for etablere strategier som kan løfte mennesker ut av fattigdom sier EAPN i sitt innlegg på seminaret som finner sted idag i Brussel. Les mer av informasjon om konferansen på EAPN EU sine hjemmesider i lenken under.
|
|
|
| |
| 11/9/2011 |
Flere enn 150 kommuner kutter i sosial- hjelpen til mor eller far dersom de har ungdom i huset som selv tjener penger.
Endelig kan han kjøpe egne klær. Bli med på kino. Dra på treningsturer med de andre guttene i klassen.
Den 15 år gamle gutten har fått jobb som ekstrahjelp på en matbutikk og tjener 4000 kroner i måneden. Han gleder seg til å kunne bruke pengene til ting han aldri har hatt råd til før fordi moren hans går på sosialhjelp.
Men gleden blir kortvarig. For sosialkontoret svarer med å redusere morens sosialhjelp som følge av at gutten har begynt å jobbe i butikk.
Eksempelet er ikke enestående. 36 prosent av alle norske kommuner reduserer foreldrenes sosialstønad dersom de har barn og ungdom i husholdningen som tjener egne penger.
Det viser en analyse LO Medias fagblad Fontene har gjort av hva 426 kommuner selv har innrapport til Statistisk sentralbyrå. Aftenposten har gått igjennom Fontenes materiale, men har selv ikke vært i kontakt med hver enkelte kommune.
Fastsettelse av sosialstønad er delvis basert på skjønn og er kommunenes ansvar.
|
|
|
| |
| 7/9/2011 |
Aksjonsforeningen for sosial rettferd og inkludering (AKS) og Velferdsalliansen inviterer til debattmøte 7.september 2011 kl. 18.00 til debattmøte om boligpolitikk (Hospitser), Helse- og sosialpolitikk m.,m.
Sted: Blåkors , Magnus Barfots gt. 3 i Bergen.
Deltakere i panerlet er representanter fra alle partier i bystyret inkludert Torstein Dale, Oddny Mijeteig m.fl.
Velkommen!
|
|
|
| |
| 1/9/2011 |
|
Sosialbyråd Anniken Hauglie forsikret at Oslo kommune låner ut både kano og sykler til barn fra fattige familier. Stigmatiserende særordninger fører til mobbing, svarte Linn Merete Nilsen fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Velferdsalliansens barne- og ungdomsutvalg... Les saken på fontene.no
|
|
|
| |
| 31/8/2011 |
- Det var ingen selvfølge at jeg kunne være med på alt jeg ønsket og drømte om da jeg var liten. Det visste alle på det lille stedet jeg bodde, og mobbing var en selvfølge, fortalte Linn Merete Nilsen fra podiet til Kirkens Bymisjon i dag.
Sammen med flere andre delte hun sier erfaringer fra fattig-Norge, med Oslopolitikerne som tilhørere. Det var et annerledes valgmøte, der politikerne for en gangs skyld var plassert på sidelinjen – mens brukerne av det offentlige hjelpeapparat var i hovedsetet. Les saken på abcnyheter
|
|
|
| |
| 30/8/2011 |
|
Møt opp på Batteriet i Storgata 36 onsdag den 31 august å ta del i Hovedstadens største debatt om fattigdom i denne valgkampen. I Fri Fagbevegelse er det skrevet at hver 10`nde Osloborger lever i fattigdom. les hele kronikken på Fri Fagbevegelses hjemmesider. Velkommen imorgen onsdag på valgkampmøtet "Med hjerte for de fattige" i Storgata 36, Mangelsgården i bakgården hos Batteriet.
|
|
|
| |
| 30/8/2011 |
Antallet barnefamilier med vedvarende lav inntekt øker her i landet sammenliknet med perioden 2003 - 2006.
Les hele saken i dagens Aftenposten
|
|
|
| |
|
|
Flere hundre tusen mennesker lever i fattigdom i det norske samfunnet. 100.000 av dem er barn. De er glemt i valgkampen skriver Erling Borgen i en kommentar i dagens utgave av Dagsavisen.
|
|
|
|
Hvert år samler SSB inn inntektstatistikk i Norge. I 2009 var fattigdomsgrensen for en enslig person 163.800 kr. dvs. 60% av medianinntekten for aleneboende. Les mer om beregningsmetoder på Statistisk Sentralbyrås hjemmesider.
|
|
|
Kommunevalget 2011
Med hjerte for de fattige?
Fattigfolk møter Oslos politikere
til paneldebatt onsdag 31.august
klokken 11.00 – 14.00 på Batteriet, Storgt 36
Oslo-borgere som erfarer fattigdommen på kroppen møter representanter fra byens partier til debatt:
Anniken Hauglie, sosialbyråd. (H)
Henning Holstad (Frp)
Margaret Eide Hillestad (Sp)
Odd Einar Dørum (V)
Marianne Borgen (SV)
Reza Rezaee (R)
Hans Olav Syversen (Krf)
Navn foreløpig ikke klart (Ap)
Tema for debatten:
• En inntekt å leve av – sosialsatser opp til SIFO nivå og NAVs kvalifiseringsprogram
• Bolig, et fundament for et trygt liv – kommunal boligpolitikk og bostøtteordningene
• Rus – tiltak, forebygging og rehabilitering
• Barn og ungdoms rett til å delta i aktiviteter – viktig og nødvendig forebygging av sosial- og
økonomisk ekskludering.
Bli med på et annerledes valgmøte,- Velkommen !
Arrangør: Velferdsalliansen, Stiftelsen Selvhjelpens Hus, For Velferdsstaten, og Batteriet – Kirkens Bymisjon
|
|
|
Få partier har respondert positivt på Velferdsalliansens spørsmål om effektive virkemidler i kampen mot fattigdom i verdens nest rikeste land.
På Dovre den17. og 18. august avholdt Velferdsalliansen, et samarbeidsnettverk bestående av 24 organisasjoner som kjemper mot fattigdom og sosial og økonomisk marginalisering sitt medlemsmøte. Medlemsmøtet vedtok Dovreerklæringen 2011 og det ble avholdt en markering ved Skammens monument på Dovre som ligger ved fylkesgrensa mellom Oppland og Sør-Trøndelag. Monumentet er de siste 10 år bygd av de fattige selv og Skammens Monument har innskriften: "Norge, et av verdens rikeste land, har flere hundre tusen fattige". Velferdsalliansen er bekymret for den pågående uthulingen av Velferdsstaten og dens økonomiske grunnlag. Spesielt på vegne av 100 000 barn og ungdom under 18 år som lever under fattigdomsgrensen.
Til bruk i Valgkampen har Velferdsalliansens seks politiske utvalg stilt et spørsmål hver til de politiske partiene og svarene er gjengitt på vår hjemmeside. Vi ber velgerne om å stemme ved valget og om å gå igjennom våre spørsmål og partienes svar for å prioritere partier som støtter våre krav om å avskaffe fattigdommen, styrke Velferdsstaten og forbedre verdigheten i velferdsordningene.
Se plaketten fra Skammens monument og Dovreerklæringen i sin helhet i lenken under. Svarene fra partiene ligger i nyheten før denne "Svar fra de politiske partier". Sosialistisk Venstreparti har ikke svart på våre spørsmål.
|
|
|
|
I valgkampen har Velferdsalliansens seks politiske utvalg stilt et spørsmål hver (Se Dovreerklæringen i nyheten over) til de politiske partiene og svarene er gjengitt på vår hjemmeside.under denne nyhetslenken.
|
|
|
Flere tusen norske familier kan ha krav på bostøtte. Mange går glipp av 20 - 30 tusen kroner årlig, mener Forbrukerrådet.
- Dersom du sliter med høye boutgifter og lav inntekt bør du absolutt sjekke om du er kvalifisert til å få bostøtte, sier fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, til Aftenposten.no.
|
|
|
All the members of EAPN express their sympathies and solidarity with the people in Norway as the live through these dark days. Our particulpar thoughts go out to the members of the Norwegian Network.
We hope that you all escaped the direct impact of this madness. We hope also that the Norwegian people and State will stay rooted in the value of tolerance and that they try to come out from under this shadow.
With our love and thoughts,
Ludo Horemans, President of EAPN
Fintan Farrell, Director of EAPN
Velferdsalliansen/EAPN Norway er Norges medlem i EAPN og uttrykker vår sterkeste medfølelse med de etterlatte etter forrige ukes massedrap.
..
|
|
|
I mai i år sendte Velferdsalliansen på vegne av våre 6 arbeidsutvalg 6 spørsmål til partiene i anledning det kommende kommunevalg 12 september. Alle har svart utenom Høyre og SV. Les spørsmålene under og svarene finner du i nyhetslenken (Word dokument) alfabetisk parti for parti.
1. Regjeringens satser for livsopphold for mottakere av sosialhjelp er kun veiledende. Det viser seg derfor at disse satsene varierer svært fra kommune til kommune. De veiledende satsene er også utilstrekkelige sett ifh til hva SIFO har beregnet som et minimumsbudsjett for å kunne leve et anstendig og verdig liv i verdens rikeste land. Vil ditt parti gå inn for å standardisere satsene på landsbasis, og å heve ytelsene til livsopphold til SIFOs satser?
2. Arbeidsliv, arbeids-/lønnsvilkår- og sosial dumping. Hva vil ditt parti gjøre dor at arbeidsinnvandrere som jobber i Norge sikres mot utbytting av arbeidsgivere og sikres tarifflønn på lik linje med andre ansatte?
3. RETTIGHETSFESTET FRITIDSAKTIVITET: Forskningsresultater viser at fysisk aktivitet og deltakelse gir positiv påvirkning ifh til utdanning og jobb seinere i livet! Alle barn og unge bør ha mulighet til å ha minst en organisert firtidsaktivitet uavhengig av økonomien til foreldrene. Dette innebærer subsidiering av kostnader som treningsavgift, cup-avgift, reiseutgifter etc. I hvilken grad ønsker ditt parti å kjempe for at alle barn og unge får tilbud om minst en gratis fritidsaktivitet?
4. Fortsatt regnes ikke tenner som en del av kroppen. Fortsatt er det dyrt å få tannbehandling, og spesielt økonomisk vanskeligstilte mennesker har en uholdbar situasjon ifh til tannhelse. Hvordan sikre et godt tannhelsetilbud for fattige mennesker?
5. Støtter deres parti at NAV gjøres statlig i sin helhet? Vil også ditt parti støtte at det innføres sterkere sanksjonsmuligheter ved unnlatelse av arbeidsgivers plikt til å tilmelde alle ledige stillinger til NAV jfr. arbeidsmarkedsloven paragraf 7?
6. Hva mener deres parti om, årsak til og resultat av, at kommunen selger ut kommunale leiligheter?
|
|
|
|
Den store Nav-reformen skulle få flere nordmenn i aktivitet. Nå er antall syke, uføre og ledige på stønad høyere enn for fem år siden. Les hele saken i dagens utgave av Aftenposten
|
|
|
Er du avhengig av inntekt fra NAV i form av dagpenger, ventelønn, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger?
Reglene knyttet til utbetaling i ferien varierer avhengig av hvilken stønad du mottar. DinSide har derfor sett nærmere på reglene i forbindelse med feriedager og reiser til utlandet. Les saken på Dinside.no eller les hele forskriften for din ytelse på www.nav.no
|
|
|
|
Velferdsalliansen
