Velkommen   Click to listen highlighted text! Velkommen Powered By GSpeech

Velferdsalliansen

et samarbeidsnettverk av organisasjoner, foreninger og aksjonsgrupper for økonomisk-, sosialt-, og rettslig vanskeligstilte grupper i Norge.

Hovedmålene for Velferdsalliansen er å:

- avskaffe fattigdom
- sikre økt brukermedvirkning
- bedre levekår og livsituasjonen for våre medlemsgrupper
- bedre økonomi og arbeidsvilkår for våre medlemsorganisasjoner

 

Velferdsalliansen EAPN Norway

· 

Arbeidsavklaringspenger høring nov 2016
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo 
Oslo 31. oktober 2016

Velferdsalliansen /EAPN Norway stiller seg positivt til at visse punkter i retningslinjer for AAP – Arbeidsavklaringspenger tydeliggjøres. Allikevel ser vi store utfordringer ved en rekke av forslagene ikke tar hensyn til at gruppen som før AAP ble innført, har ulik bakgrunn. En personhistorikk som ikke alltid kan tillegges snevre diagnosefokus som passer de foreslåtte endringer for å få tilstått AAP. 


Mange av de som har fått tilstått AAP, 20% av arbeidssøkere uten dagpengerettigheter og 9% med sosialhjelp har blitt kasteballer på grunn av manglende sosialt sikkerhetsnett i det norske velferdssystemet. Situasjonen til disse vil ikke bli bedre og de og mange andre blir etter hvert varig uføretrygdet grunnet dårlig inntektssikring og de sykdomsforløp et manglende sikkerhetsnett kan medføre. 
Velferdsalliansen har de siste 19 år krevd et rettighetsfestet adekvat minstenivå for sosialhjelp – (minsteinntekt) på nivå med referansebudsjettet til SIFO- Statens Institutt for forbruksforskning. Det hadde bedret brukernes livssituasjon, minsket tilfanget til AAP ved å gi adekvate løsninger i påvente av avklaring eller arbeid samt bedret livssituasjonen ved å gi bedre forutsigbarhet for hva de skal leve av neste måned. I stedet brukes det langt større beløp på rehabilitering og byråkratiske prosesser til å få tilstått små og utilstrekkelige ytelser fra kommunen. 
Varighet; avsnitt 2.3. 
Tre av de foreslåtte modeller har en tiltaksperiode på 3 år. Den fjerde 4 år som i dag. Velferdsalliansen mener at perioden fortsatt bør være 4 år da en tiltaksforløp som gir formell kompetanse hvor arbeid i andre enden er målet har en varighet på 2 til 3 år. Avklaringsperioden spiser av tiltaksperioden og derfor bør det fortsatt være 4 år da dette gir muligheter for å gi brukerne et tiltaksløp som gir formell kompetanse i andre enden. I tillegg må avklaringsperioden og oppfølging og samhandling mellom bruker og NAV gis reelt innhold som gir brukeren eierskap samt at oppfølging jfr. Folketrygdlovens §11.11 i lovutkastet i forskrifts form gir en oppfølgingsintervall på minimum hver 6 måned. 
Av den grunn mener vi at høringsforslagets punkt om at ønsker og interesser ikke lenger skal være et av de momentene som tillegges vekt når det skal vurderes hvor mye av arbeidsevnen er nedsatt, er feilslått. Velferdsalliansen går mot dette endringsforslaget. 
Våre erfaringer fra 1991 hvor tiltak for ordinære arbeidssøkere med formell kompetanse i stor grad måtte vike til fordel for oppbevarende arbeidsrettede kurs som ble tildelt fra det som den gang het Aetat. Pga enkelte presseoppslag hvor kurs med formell kompetanse ble finansiert via tiltakssystemet, mens studenter eksempelvis måtte ta opp studielån. Den gang valgte politikere den lette populistiske utveien ved å tvangsaktivisere arbeidssøkere på meningsløse tiltak i høyt volum og av lav kvalitet. Flere arbeidssøkerkarrierer gikk i stå og mange av de havnet på varige trygdeordninger pga. kasteballs problematikk mellom de tre etatene som var før NAV. Vi er derfor kritiske til at regjeringen nok en gang gjør en et feilgrep ved å senke brukers mulighet til eierskap i tiltaksforløpet som øker sjansene for arbeid i andre enden. Ved å senke medvirkningsretten til bruker minsker dette sjansene for reelle resultater gjennom varig arbeid for personer i en omstillingsfase.
Generelt mener vi at de retoriske uttrykk i høringsnotatet til regelverks endringer gir lite fokus på muligheter og motivasjon, men mest av sanksjonsmuligheter. Oppfølging hver 6 mnd. eller oftere etter behov vil gi et styrket brukerfokus, hvor gode brukermøter og gjensidig dialog som forplikter vil gi avklaring og unngå misforståelser det være seg både hos NAV, men også hos bruker. Det er heller ikke nevnt noe om arbeidsmengden til den NAV ansatte som skal følge opp brukerne og grense for øvre antall brukere som hver saksbehandler skal ha. Her bør det settes en standard så vi slipper etterslep i saks og oppfølgings portefølje på mellom 70 – 80 brukere pr. saksbehandler. For å få dette til må det spesielt i avklaringsfasen og utformingsfasen av handlingsplan gis ekstra muligheter til godt innhold i den enkeltes handlingsplan, slik at flest mulig avklares til andre ytelser i første fase. 
Det bør og implementeres for de grupper det er relevant et tett samarbeid med lokal helsetjeneste, fastlege og eksempelvis behandlende institusjoner i rus og psykiatri for de det gjelder.

Mobilitetskrav: En tilpasning i mobilitetskravet til brukerne for AAP til det som gjelder for mottakere av ytelser fra folketrygdlovens kapittel 4, er og vil kun forverre sykdomsforløpet hos mange AAP brukere da de grunnet lidelser som var grunn til at de ble tilstått AAP vil miste sitt hjemlige personlige nettverk. Det vil gjøre folk sykere og øke overgangen til varige ordninger som uføretrygd. Det er et gjennomgående trekk i politikken at det satser mer på dyre rehabiliteringstiltak i stedet for i størst mulig grad å forebygge ved å gi mennesker en håndsrekning gjennom vanskelige livsfaser. Det har gjennom de siste tiår påført samfunnet store unødige ekstrakostnader.

Foreldrepenger opptjent på grunnlag av AAP: Foreslåtte endringer i folketrygdloven § 11-30. 
Velferdsalliansen mener det er uheldig at den periode foreldrepenger har blitt tilstått og som medfører et avbrudd i AAP tiltaket som i lovforslaget ønskes endret til at « innebærer at arbeidsavklaringspengene ikke skal anses for å ha vært stanset i perioder medlemmet mottar foreldrepenger opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger.»
Det vil medføre at mødre ikke får mulighet til å fortsette handlingsplanen i veien mot arbeid i perioder der de har oppholdsperioder med foreldrepenger, da tiltaksperioden på AAP ikke blir forlenget i tillegg slik det er i dag. Velferdsalliansen går i mot de foreslåtte endringer i folketrygdlovens § 11.30. 
Vi mener og at det er uheldig at i de tilfeller der kommunen ikke klarer å framskaffe barnehageplass innen 12 måneder i foreldrepengeperiode og som medfører avbrudd pga. overskridelse av 12 mnd. regel, medfører større byråkrati og at færre fanges opp på veien mot arbeid og aktivitet. Vi mener og at det bør være et prinsipp at all pensjonsgivende inntekt herunder og foreldrepenger skal tas med i beregningsgrunnlaget for eventuelt nye AAP perioder.

Inngangskrav og årsakssammenheng: I høringsnotatet ønskes inngangskravet for deltakelse i AAP å innsnevres, for å unngå passive trygdeløp. Velferdsalliansen som har eller har hatt medlemsorganisasjoner med erfaringskompetanse med et bredt spekter av hvorfor mennesker ikke får det til, ser det som uheldig at praksis skal snevres inn. Uten alternativer som eksempelvis innføring av oppsettende rettighetsfestet minsteinntekt til livsopphold på SIFO nivå i påvente av arbeid eller tiltak i sosialtjenesteloven, vil en slik innsnevring av helsebegrepet virke hemmende og øke behovet for rehabilitering for mange i ettertid. Jfr. tilfellene beskrevet i høringsnotatets 2.1.1. og 2.1.2. Årsakskravet som er praktisert mer fleksibelt etter innføringen av AAP gir grupper som ikke har blitt utredet og diagnostisert til en snever helserelatert lidelse en bedre mulighet for å få innpass i arbeidsmarkedet enn om de hadde fått et tilbud som ordinære arbeidssøkere. Indirekte årsaker i yngre alder som senere har gitt lavere mestringsfølelse og evne til å mestre arbeidslivets krav bør fortsatt ha innpass i AAP regimet slik at de kan få den nødvendige kompetanse til å nå et slikt resultat. Årsaker kan være mobbing, overgrep, et dårlig pedagogisk skolevesen som ikke har fanget de tidlig nok i skolealder. Språkproblemer, analfabetisme etc. som vanskeliggjør veien mot arbeid er tilstedeværende også blant etnisk norske.

Reaksjoner og sanksjoner. Ekspertutvalget som ikke hadde noen fra brukerorganisasjonene i utvalget ville ha milde og umiddelbare framfor sjeldne og alvorlige. Videre anbefaler ekspertgruppen at reaksjons- og sanksjonsmidler ved brudd på aktivitetsplikter bør reguleres likt på tvers av de aktivitetsrettede inntektssikringsordningene. I AAP gruppen er brukergruppene sammensatte og det å regulere sanksjoner og reaksjonsregimet på linje med eksempelvis ytelser fra folketrygdlovens kapittel 4 – Dagpenger vil være urimelig. Flere vil falle av lasset og en dags stopp i stønad vil være alvorlig for den det gjelder da ytelsene ligger langt under fattigdomsgrensen allerede i dag. Forslaget vil få flere utilsiktede reaksjonsmønstre som minsker brukernes evne til å få arbeid eller forlenge tiltaksforløpet. Når høringsnotatet og foreslår å endre eierskapet til tiltaksløpet blant brukerene jfr. forslag i §11.29 og maktfordelingen mellom hva Arbeids- og velferdsetaten ønsker (og som kan være vilkårlige i mange tilfeller) , og vektleggingen av brukernes behov og ønsker finner vi det uheldig. Velferdsalliansen er mot denne endringen

Klage til Trygderetten 6.4 Forskriftsbestemmelse til folketrygdloven ny § 11-9
Å innskrenke ankemuligheten til nærmeste overordnede organ vil med dagens praksis og omgjøringsprosent medføre et alvorlig rettssikkerhetsproblem i de tilfeller hvor det begås urett fra NAV. Velferdsalliansen mener at det fortsatt må være mulig å anke til Trygderetten for prinsipielle avklaringer og tolkninger av folketrygdloven.

Med hilsen Velferdsalliansen/EAPN Norway

Johanna Engen (sign)
Styreleder

Dag Westerheim (sign)
Seniorrådgiver




Velferdsalliansen, Storgt 28 B , 0184 Oslo Org nr 981 007 751

Webdesign ©2016 Web Norge
Click to listen highlighted text! Powered By GSpeech